Glansdagene

Sandefjord kan se tilbake på tre glansperioder i historien - så langt: Vikingtiden, kurbadtiden og hvalfangsten. Alle har satt sitt preg på byen og skapt det som er Sandefjord i dag. Mest av alt hvalfangsttiden, som mange fortsatt har selvopplevde minner fra.

Vikingtid

I vikingtiden var Sandefjordsområdet en betydelig fartsled for vikingenes ferd langs kysten. Sjøen stod over to meter høyere enn i dag. Vesterøya og Østerøya var øyer, og skipsleden mellom Tønsbergsfjorden og Sandefjordsfjorden gikk via en indre led. Norges største bevarte vikingskip, Gokstadskipet, ble funnet under utgravingen av Gokstadhaugen i 1880. Funnene fra Gokstadskipet er stilt ut i Vikingskiphuset på Bygdøy i Oslo. I dag finnes en tro kopi av Gokstadskipet, Gaia, i Sandefjord, sammen med de tre småbåtene som også lå i haugen.

 

Bystatus

Sandefjord var på 16- og 1700-tallet et ladested med stor aktivitet i skipsbygging og sjøfart. St. Hansaften 1845 ble Sandefjord godkjent som kjøpstad av Kong Oscar. Da bodde det 749 personer i Sandefjord.


Kurbadet

Sandefjord svovl- og søbad ble etablert av Dr. Heinrich A. Thaulow i 1837. Badet var først og fremst en medisinskinstitusjon, med behandling av reumatiske lidelser som det viktigste. I dag er badebygningen
restaurert og blir brukt som kulturhus og aktivitetssenter. 


Hvalfangst

Sandefjords historie og identitet er sterkt preget av hvalfangsten. Det startet i 1904 da C. A. Larsen reiste ut fra Sandefjord og etablert den første landstasjonen i Gryteviken på øya Syd Georgia i Sydishavet. Året etter sendte Chr. Christensen det første flytende kokeriet til Sydishavet. I årene som fulgte opplevde byen en voldsom økonomisk oppgangsperiode. På slutten av 1920-årene hadde Sandefjord en flåte på 15 kokerier og over 90 hvalbåter. Virksomheten var på sitt høyeste tidlig i 1950-årene. Etter dette ble hvalfangsten gradvis nedtrappet fordi hvalforekomstene i Antarktis hadde minket katastrofalt og verneinteressene ble stadig sterkere. Sesongen 1967/68 ble den siste for Sandefjords del.

Historiske lenker:

 

Tilbake